Agra og Taj Mahal

 Vi ankom Agra på natterstid etter å ha blitt overrasket på togstasjonen av Andreas, Sølve og Aditi som sto og ventet på oss. Møte med Agra var tåkete og en kratig lukt av råtten egg. Etter en natt på et forferdelig hotell fikk vi komme oss ut og oppdaget at naboen vår var selveste Taj Mahal. Fantastisk! Taj Mahal så forresten ikke ekte ut. Vi trodde først de hadde satt opp en diger pappvegg.

 Lykkelige Siri og Kaia, sammen med de fargerike inderne.

 Taj Mahal var fantastisk, men var ganske skuffet over bassenget. I virkeligheten er det bare et pinglete basseng. Jeg som trodde man kunne bade i det.

 Foran bygningen møtte vi en diger kø. Gikk rundt halve Taj Mahal før man kom til inngangsdøren. Heldigvis gikk det fort, men inderne var helt utrolige på å snike. Da kom det vakter til med fløyen i kjeften og gæveret på ryggen for å holde styr på køen. Her skulle ingen snike.

 Laaang kø. Det var lett å skille ut turistene i mengden. Inderne gikk barbein, turisten med røde papirposer på føttene.

Taj Mahal var vakkert, men selve byen Agra, var ikke noe å skryte av. Vi dro samme dag til den hellige byen Vrindavan for å arbeide med reportasjen min. Nå befinner vi oss i Delhi, der vi skal bruke våre siste dager før vi kommer hjem. Hotellrommet er fylt av Odd Nordstoga og poser fulle av julegaver! 19 november kommer jeg hjem!

Jaipur med Siri, Kaia, Mara og Antonio

 Indere spør ganske ofte hva vårt "good name" er. Siden mange har hatt problemer med å uttale Maren, bestemte jeg meg for å gjøre det enklere for dem og introdusere meg for Mara. Etter mye latter og roping fra indere sin side fant jeg ut at Mara betyr "å banke opp noen". Siri betyr "geitehode", mens Kaia kan både bety "å spise" eller "å få et slag i trynet". Noe som er ganske underholdene for inderne. Etter vi fikk ordnet opp i navnene våre, dro frøken Geitehode, frøken Banke opp og frøken Få et slag i trynet til et sted som heter Ember Fort sammen med en mexikaner med navn Antonio.

 Antonio og Kaia.

 For å komme oss opp til det nydelige fortet, kunne vi ri på en elefant opp de smale veiene. Her var det hundre elefanter som fraktet turister opp på toppen. Mesteparten russere. Hva skjer med disse russerne?

 Mange av elefantene var malt i mange farger.

 Mens jeg og Siri tok elefant-veien opp, bestemte Kaia og Antonio seg for å gå opp trappene. Dette førte til ødelagt tå og Kaia måtte til legevakten.

 Foto: Raj. En inder som løp etter oss hele veien opp for å ta bilde av oss. Han skulle absolutt ha oss til å ta av solbrillene, men nei, det gikk ikke.

 På veien ned fra fortet fant vi en slangetemmer. Først trodde jeg det var en jukseslange siden den sto helt i ro. Men det var nok bare en sløv en. Slangetemmeren skulle ha oss til å sitte ved siden av han og spille til slangen. Den jobben tok Antonio.

Den sløve slangen.

Idag drar Kaia, Siri og meg videre til Agra for å se Taj Mahal. Man kan jo ikke ha vært i India uten å ha tatt bilde foran Taj Mahal. :-) Forhåpentligvis finner vi Andreas i Agra. Sølve derrimot, han har funnet seg til rette i India. Akkurat nå er vi ikke helt sikker på hvor han befinner seg. Men hver trygg, han har en god guide. ;-)

Jentetur til Udaipur

Etter en uke i Mmbai med reportasjearbeid, shopping og magesjau lot vi guttene vaere igjen mens vi jentene (Kjersti, Siri, Kaia, Trine Lise og meg) tok turen videre til vakre Udaipur som ligger i Radjastan i nord-India.Der booket vi oss inn paa et ganske saa enkelt guesthouse som kostet 15 kr natten per pers. Men utsikten fra hotellet var ikke aa klage paa.

 Innbyggerne i Udaipur er veldig stolt over at en James Bond-film (Octopussy fra 1983) er spilt inn i akkrat denne byen. Paa omtrent hver eneste restaurant, kl 19.00 blir denne filmen spilt paa storskjerm. Vi gikk etter 15 minutter.

 Udaipur by night.

 Jentene. Siri, meg, Kjersti, Kaia og Trine Lise. Her paa en restaurant ute paa en oy i innsjoen.

 Udaipur var full av farger og liv.

 Vi fikk tak i en mann som ville vaere guide for oss de to dagene vi var i Udaipur. Han viste oss det lokale markedet, kryddermarkedet og andre vakre bygninger og serverdigheter de var stolt over.

 Et par turistbilder maa man ta! Her er bildet tatt ved gravplassen til kongefamilien. Hver kuppel er en grav.

 Frokost, lunsj, middag tok plass paa rooftoppen.

En liten artig historie til slutt. Etter et to dagers opphold i Udaipur, var vi klare til aa reise videre til Jaipur. Kjersti og Trine Lise paa en buss. Kaia, Siri og meg paa en annen. Under en ganske saa humpete tur, liggende inne i to sovekupeer, fant jeg og Siri ut at naturen kalte. Vi gikk fram til fire menn som satt forrerst i bussen og klarte aa mime oss frem til at vi maatte paa do og de skulle stoppe paa naermeste toalett. Det skulle inderne gjore og etter 10 min stoppet bussen og inderne pekte ut i morket paa noe som skulle vaere et toalett. Vi fant for ut at toalettet som de pekte paa var en aldeles saa liten soppeldynge bak en rusten og forlatt lastebil. Men, maa man saa maa man. Og spesielt naar man har magesjau. Jeg var forstemann og fikk gjort mitt, og i blinde av morket fikk Siri gjort sitt etterpaa. "Jeg haaper jeg ikke traakker i ditt naa" roper Siri ut fra morket. Men paa vei tilbake til bussen merket Siri at hun har nettopp gjort akkurat det! Siri traakket i gulleggene mine! Med mye hyl og latter klarte vi aa kaste oss inn i bussen med baade bais paa sko og kjolen til Siri. Ikke saa veldig delikat, men en ganske morsom historie.

Flere historier kommer! Kos dere med bildene!