Agra og Taj Mahal

 Vi ankom Agra på natterstid etter å ha blitt overrasket på togstasjonen av Andreas, Sølve og Aditi som sto og ventet på oss. Møte med Agra var tåkete og en kratig lukt av råtten egg. Etter en natt på et forferdelig hotell fikk vi komme oss ut og oppdaget at naboen vår var selveste Taj Mahal. Fantastisk! Taj Mahal så forresten ikke ekte ut. Vi trodde først de hadde satt opp en diger pappvegg.

 Lykkelige Siri og Kaia, sammen med de fargerike inderne.

 Taj Mahal var fantastisk, men var ganske skuffet over bassenget. I virkeligheten er det bare et pinglete basseng. Jeg som trodde man kunne bade i det.

 Foran bygningen møtte vi en diger kø. Gikk rundt halve Taj Mahal før man kom til inngangsdøren. Heldigvis gikk det fort, men inderne var helt utrolige på å snike. Da kom det vakter til med fløyen i kjeften og gæveret på ryggen for å holde styr på køen. Her skulle ingen snike.

 Laaang kø. Det var lett å skille ut turistene i mengden. Inderne gikk barbein, turisten med røde papirposer på føttene.

Taj Mahal var vakkert, men selve byen Agra, var ikke noe å skryte av. Vi dro samme dag til den hellige byen Vrindavan for å arbeide med reportasjen min. Nå befinner vi oss i Delhi, der vi skal bruke våre siste dager før vi kommer hjem. Hotellrommet er fylt av Odd Nordstoga og poser fulle av julegaver! 19 november kommer jeg hjem!

Jaipur med Siri, Kaia, Mara og Antonio

 Indere spør ganske ofte hva vårt "good name" er. Siden mange har hatt problemer med å uttale Maren, bestemte jeg meg for å gjøre det enklere for dem og introdusere meg for Mara. Etter mye latter og roping fra indere sin side fant jeg ut at Mara betyr "å banke opp noen". Siri betyr "geitehode", mens Kaia kan både bety "å spise" eller "å få et slag i trynet". Noe som er ganske underholdene for inderne. Etter vi fikk ordnet opp i navnene våre, dro frøken Geitehode, frøken Banke opp og frøken Få et slag i trynet til et sted som heter Ember Fort sammen med en mexikaner med navn Antonio.

 Antonio og Kaia.

 For å komme oss opp til det nydelige fortet, kunne vi ri på en elefant opp de smale veiene. Her var det hundre elefanter som fraktet turister opp på toppen. Mesteparten russere. Hva skjer med disse russerne?

 Mange av elefantene var malt i mange farger.

 Mens jeg og Siri tok elefant-veien opp, bestemte Kaia og Antonio seg for å gå opp trappene. Dette førte til ødelagt tå og Kaia måtte til legevakten.

 Foto: Raj. En inder som løp etter oss hele veien opp for å ta bilde av oss. Han skulle absolutt ha oss til å ta av solbrillene, men nei, det gikk ikke.

 På veien ned fra fortet fant vi en slangetemmer. Først trodde jeg det var en jukseslange siden den sto helt i ro. Men det var nok bare en sløv en. Slangetemmeren skulle ha oss til å sitte ved siden av han og spille til slangen. Den jobben tok Antonio.

Den sløve slangen.

Idag drar Kaia, Siri og meg videre til Agra for å se Taj Mahal. Man kan jo ikke ha vært i India uten å ha tatt bilde foran Taj Mahal. :-) Forhåpentligvis finner vi Andreas i Agra. Sølve derrimot, han har funnet seg til rette i India. Akkurat nå er vi ikke helt sikker på hvor han befinner seg. Men hver trygg, han har en god guide. ;-)

Jentetur til Udaipur

Etter en uke i Mmbai med reportasjearbeid, shopping og magesjau lot vi guttene vaere igjen mens vi jentene (Kjersti, Siri, Kaia, Trine Lise og meg) tok turen videre til vakre Udaipur som ligger i Radjastan i nord-India.Der booket vi oss inn paa et ganske saa enkelt guesthouse som kostet 15 kr natten per pers. Men utsikten fra hotellet var ikke aa klage paa.

 Innbyggerne i Udaipur er veldig stolt over at en James Bond-film (Octopussy fra 1983) er spilt inn i akkrat denne byen. Paa omtrent hver eneste restaurant, kl 19.00 blir denne filmen spilt paa storskjerm. Vi gikk etter 15 minutter.

 Udaipur by night.

 Jentene. Siri, meg, Kjersti, Kaia og Trine Lise. Her paa en restaurant ute paa en oy i innsjoen.

 Udaipur var full av farger og liv.

 Vi fikk tak i en mann som ville vaere guide for oss de to dagene vi var i Udaipur. Han viste oss det lokale markedet, kryddermarkedet og andre vakre bygninger og serverdigheter de var stolt over.

 Et par turistbilder maa man ta! Her er bildet tatt ved gravplassen til kongefamilien. Hver kuppel er en grav.

 Frokost, lunsj, middag tok plass paa rooftoppen.

En liten artig historie til slutt. Etter et to dagers opphold i Udaipur, var vi klare til aa reise videre til Jaipur. Kjersti og Trine Lise paa en buss. Kaia, Siri og meg paa en annen. Under en ganske saa humpete tur, liggende inne i to sovekupeer, fant jeg og Siri ut at naturen kalte. Vi gikk fram til fire menn som satt forrerst i bussen og klarte aa mime oss frem til at vi maatte paa do og de skulle stoppe paa naermeste toalett. Det skulle inderne gjore og etter 10 min stoppet bussen og inderne pekte ut i morket paa noe som skulle vaere et toalett. Vi fant for ut at toalettet som de pekte paa var en aldeles saa liten soppeldynge bak en rusten og forlatt lastebil. Men, maa man saa maa man. Og spesielt naar man har magesjau. Jeg var forstemann og fikk gjort mitt, og i blinde av morket fikk Siri gjort sitt etterpaa. "Jeg haaper jeg ikke traakker i ditt naa" roper Siri ut fra morket. Men paa vei tilbake til bussen merket Siri at hun har nettopp gjort akkurat det! Siri traakket i gulleggene mine! Med mye hyl og latter klarte vi aa kaste oss inn i bussen med baade bais paa sko og kjolen til Siri. Ikke saa veldig delikat, men en ganske morsom historie.

Flere historier kommer! Kos dere med bildene!

MUMBAI

 Mumbais handlegater er full av selgere som vil ha en bit av deg. "Madam! My Friend! Hey you!" blir ropt etter oss. Her er en søt gammel dame som selger påfuglfjær. Syns hun lignet sånn på farmor. :-) Men hun ble kraftig fornærmet da jeg ikke ville gi henne 100 rupis per bilde jeg tok.

 Vi bodde på et veldig fint og sentralt hotell i Colaba-området. Her er guttenes egen underholdning om kvelden. Man kan bruke alibaba-buksene til så mangt!

 Gate of India

 Ble mye taxi-sjøring på oss i Mumbai. I den sentrale delen av Mumbai får ikke tuk-tukkene lov til å kjøre siden det er for fint strøk. Her er Kaia i taxi på vei hjem etter shoppingtur.

 Trafikken er like kaotisk som andre byer i India.

 Innbyggerne i Mumbai liker å spankulere langs promunaden. Iforhold til de andre indiske storbyene, har Mumbai skyskrapere og kvartaler, og er ganske vestlig. Borsett fra de massive slumområdene som ligger rundt byen.

 På gatene finner man vanvittig mye forskjellig underholdning. Her er to gutter som spiller og danser ved siden av en pyntet ku.

 Denne lille jenten gikk på line med vanvittige metoder. Jenten kan knapt være mer enn fire år og balanserer to krukker på hodet, mens hun går i et metallhjul. Ganske imponerende. Men også trist med tanke på hvordan man bruker barna for å tigge og tjene penger. Foto: Andreas Vollen

Foto: Andreas Vollen, som forresten er min 9 menning, ifølge et sunnmørsk familietre i http://www.geni.com/.

Bollywood (Mumbai)

Siri, Andreas og jeg trasket i Mumbais gater da en mann kom bort og spurte om vi ville vaere med i en Bollywood-film. Tok ikke lang tid foer vi ble enig og kastet oss med. Vi fikk en egen liten guide som tok oss med paa en times togtur og fraktet oss helt til Bollywood-omraadet i Mumbai. Ut fra fattige omraader dukket det plutselig opp digre villaer som saa ut som det hvite hus og romerske pallas.Dette var altsaa Bollywood.

Uten aa faa vite noe om hva vi skulle gjoere, ble vi guidet gjennom settet til et rom der statistene satt. Siri, Andreas meg og amerikaneren Scott! Etter mye hilsing paa ukjente middelklasse indere fant vi ut at vi skulle spille amerikanere. Ikke saa vanskelig tenkte jeg! Helt til kostymesjefen kom inn med noe som lignet en fjortis-kjole, gand prix-paljett-topp og en super lite skjoert. Etter mye diskusjon og nekting, maatte baade jeg og kostymesjefen moetes paa midten. Jeg maatte beholde grand prix-toppen, mens kostymesjefen maatte fikse en ny underdel. Det ble ikke saa mye bedre, men det skjulte hvertfall rompa.Siri var lite fornoeyd med kostymet sitt.

I fem hele timer satt vi inne paa rommet og ventet paa at det skulle bli vaar tur. Forsatt ingen ide om hva vi skulle gjoere, eller hva filmen handlet om. Vi fikk heldigvis servert vann og to indiske matretter.Men uten noe underholdning, bortsett fra elendige sminketips, gikk ikke tiden saa fort.

De tre dollejentene var statister med oss. "The purple guy" var guiden vaar mens damen med det lange haaret bare var der. Andreas sin telefon ble stjaalet, og vi har vaare mistanker.

This is Scott, he is probably reading this blog right now, so I'm writing this in english. Very cool guy with some nice dancing moves! Have a good trip Scott!

Under de fem lange timene snek jeg meg ut for aa ta bilde av settet. Storyen var om en indisk familie som bodde i statene. Hele rommet ga meg en foelese av skikkelig indisk saape opra.

Mye roping og skriking paa settet. Vi maatte viske i 5 hele timer. I mens klarte vi aa lure ut av noen ansatte hva vi egentlig skulle gjoere foran kameaet. Vi som trodde vi bare skulle staa diskre i bakgrunnen, fikk vite at vi skulle danse, og det veldig sentralt! Litt panikk floey gjennom oss da vi skjoente hva vi hadde begitt oss ut paa!

Her er gruppebildet (av de fire amerikanerene, regissoren (mellom meg og Siri) og superkjendisen (mellom Andreas og Scott) etter to svette timer med dansing og liksom festing. Det var ikke foer vi sto med skuespillerne foran kamera og 50 ansatte at vi fikk forklart hva opplegget var.Vi var fire amerikanere som var paa besoek til den indiske familien. Her skulle vi poppe champagne, danse rundt bordet, skaale og rope helt til regissoren ropte "Shock!!" Da var et slutt paa festen og vi skulle snu oss braatt mot hovedpersonen som sto i telefon og fikk en sjokkerende melding. Deretter forklarte hovepersonen oss hvilken beskjed han hadde faatt paa telefonen paa hindi, noe vi selvfolgelig ikke forsto. Saa ropte regissoren "Ridiculous!". Og da skulle vi le av hvor taapelig den beskjeden hadde vaert! Hahaha! Forsatt uten aaa vite hva som ble sagt. Hele scenen endte med at hovedpersonen sa: Lets Party! og vi danset... Dette ble gjort 20 ganger fra 20 forskjellige vinkler! Det morsomte var naar regissoren sa til meg og Siri: "Turn around, look in to the camera, and dance!" Klarer ikke helt aa se for meg at denne filmen kommer til aa slaa gjennom. Ifolge de ansatte var regissoren beromt i Bollywood og filmen en storsatsing! Men paa slutten av dagen satt jeg uansett igjen med foelelsen av at jeg hadde vaert med paa en indisk versjon av Hotell Caesar.

Her er villaen som ble brukt. Dette var foerste dag med innspilling, saa navnet paa filmen hadde enda ikke kommet.Vi faar krysse fingrene for at det blir en super hitt og at jeg faar mine 15 minutters berommelse.

Tre jenter som var statister med oss.

 

I stuen hvor det hele foregikk. Etter en hel dag som superstjerne var det rett i koys! Skal si det er slitsomt aa vaere skuspiller. Tok nesten knekker paa meg. Jeg haaper dette blir foerste og siste gang foran kamera! :D Andreas sine bilder finner du her.